Nordisk uke er et samarbeid mellom Norden i Fokus Oslo (NIF) og Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfunnet (DNS)

Tidspunkt: 16. - 20. mars 2009
Sted: Det Norske Studentersamfund (Chateau Neuf)
Målsetning: Synliggjøre pågående arbeid på nordisk nivå. Høyne engasjementet blant studenter.

Programbeskrivelse

Det politiske samarbeidet i Norden har lange tradisjoner. Landene har hver for seg nokså spesielle kjennetegn, men bindes sammen av et unikt fellesskap, utviklet gjennom århundrer. I takt med at grenser bygges ned, og at stadig flere beslutninger flyttes opp i systemet, vinner det nordiske samarbeidet aktualitet, men uten tilsvarende høyt kunnskapsnivå eller engasjement i befolkningen.

De nordiske studentersamfunnene var i sin tid pådrivere for opprettelsen av formelt nordisk samarbeid. Det Norske Studentersamfund, med Kulturutvalget i spissen, tar nå debatten tilbake, og spør: Hva vil vi med Norden?

Nordisk Uke blir arrangert i samarbeid mellom Norden i Fokus ved Nordisk Ministerråd og Kulturutvalget i Det Norske Studentersamfund. Den har som mål å øke interessen for det nordiske samarbeid og bringer de aktuelle problemstillingene på dagsorden.

Forbehold om mindre endringer i programmet.


16/3 – Fotoutstilling m/ foredrag (tentativt)

Fotoutstilling med kommentarer ved Mette Risa, Aftenpostens Russlandskorrespondent

Tid: Mandag den 16. mars 2009 kl. 17.00-18.30
Sted: Klubbscenen

16/3 UPOP-aften: Har vi noe å tilby Russland?

Nordens forhold til Russland handler både naboforhold og om Vestens generelle forhold til Russland. Norge og de nordiske landene må forholde seg aktivt til denne mektige naboen innen områder som klima, urbefolkningsspørsmål, fisk, transport, energi og menneskerettighetsspørsmål. Kan og bør de nordiske landene danne en felles linje for i møte med sin nabo? Og er det først og fremst fordommer vi har med oss, i møte med den tidligere supermakten? Programmet.

17/3 I Norden er vi alle sosialdemokrater?

«Vi er alle sosialdemokrater» sa Einar Førde. Han viste til at det var bred enighet i Norge om sterke fordelingsmekanismer, partssamarbeid i arbeidslivet, en aktiv stat, et relativt høyt skattenivå og ikke minst like lønninger. Disse forhold blir også trukket frem i studiene av våre nordiske naboer. Men i nordeuropeiske stater har vi de siste tiår sett fremveksten av nye politiske bevegelser. Disse er på den ene siden svært ulike i profil og appell, men i samtlige land har de tematisert våre ”nordiske verdier”. Vi har invitert dagens nordiske opposisjonspolitikere og vil utfordre deres verdisyn: Hva er egentlig den nordiske modellen? Hva er dens viktigste utfordringer? Og vil vi gå dem sammen i møte? Programmet.

18/3 Onsdagsdebatt: Nordisk forsvar – et alternativ til USA?

Det har skjedd mye i det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden knapt tyve år etter Warsawa-paktens fall. Kostnadsnivået stiger, oppdragene skifter form, og FN stilles ovenfor nye utfordringer. Fra forsvarsfaglig hold snakkes det om et ”kritisk nivå”. Hva er da mer fornuftig enn å forene kreftene og forsvare Norden i lag? Vi opererer sammen med nordiske nasjoner når norske styrker opererer i utlandet. Bør vi prøve det samme på hjemlig mark? Programmet.

19/3 Språkfellesskapet: Kun en kuriositet?

De tre nabospråkene har mye til felles. Gjennom tidene har skandinavene kommunisert seg i mellom uten å gå via et ikke-nordisk språk, men stadig oftere går innbyggere i de nordiske landene over til å snakke med hverandre på engelsk. Det betyr at bruksområdet for vårt eget språk er i ferd med å bli drastisk redusert. Hva kan vi gjøre med det? Programmet.

20/3 Akademisk Vorspiel: Skandinavismens fremvekst og fall

Skandinavisme «en politisk bevægelse fra midten af det 19. århundrede. Skandinavismen støttede idéen om en forenet region eller direkte et rigsfællesskab mellem de skandinaviske lande, Danmark, Norge og Sverige. Det baserede sig på den fælles sproglig, politiske og kulturelle arv». Hva ga spire til skandinavismens fremvekst, og hva forårsaket dens fall? Har dagens nordiske samarbeid videreført denne arven? Programmet.